Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels Skatt er en forestilling som hadde premiere 5. juli i 2018 og 4. juli i 2019.

Forestillingen i media[edit | edit source]

Både vakkert og overveldende. Barna gisper av spenning[edit | edit source]

Eksplosivt og fengende møte med en Sabeltann-klassiker.

Av Fredrik Wandrup for Dagbladet, 7. juli 2018 [1]

KRISTIANSAND (Dagbladet): Årets «Kaptein Sabeltann»-forestilling i Kristiansand Dyrepark er et frodig og spektakulært syngespill bygd på Terje Formoes første stykker om Sørlandets mest fryktede pirat og hans fargerike mannskap.

I den spede begynnelsen av eventyret om Kaptein Sabeltann i 1990 sto en stab på åtte mennesker bak sommerens nattlige forestilling i Kristiansand Dyrepark. 28 år seinere er 45 mennesker i sving foran og bak kulissene for å underholde barn og voksne gjennom sommersesongen.

Sterke effekter De siste åra har stykket vært mer og mer preget av sterke og imponerende pyrotekniske og sceniske effekter, med innlagte sjøslag og heiseanordninger som har gjort det mulig å fly høyt over scenebildet. Superskurker har satt seg opp mot Kongen på havet, som han kaller seg, og handlingen har vært drevet fram av til dels magiske innslag.

I sommer har man valgt å hente fram igjen «Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels skatt», et stykke som har vært framført med jevne mellomrom siden midt på 1990-tallet. For hver gang har det vært videreutviklet musikalsk og dramatisk. Sangene kommer så tett at stykket til tider minner om en rockekonsert for barn. «Så synger vi for livet,» som det heter i en av Terje Formoes fengende sanger.

Tilbake i tida Samtidig blir publikum tatt med tilbake til ei tid da Kaptein Sabeltann var en relativt ny trussel mot det fredelige Kjuttaviga.

De to barna Pinky og Sunniva møter hverandre for første gang, og tante Bassa og Ruben driver vertshus for turister, populært på grunn av sitt kresne kulinariske repertoar, der det norske fenomenet «rullekake» står sentralt.

Med Sunniva og Ruben såpass sentrale i handlingen får barna skikkelser å identifisere seg med. De to blir spilt med entusiastisk innlevelse av Mathea Pedersen Kilane og Sebastian Sjåstad Overå. Janne Formoe, den første som spilte Sunniva, kommer sterkt tilbake som tante Bassa, en rolle hun gjør til sin, med østlandsdialekt og trygg vennlighet.

Skogen står i brann «Da jeg var deg,» forsnakker hun seg til Sunniva i en av forestillingens mange in-jokes. Ellers har man også lagt inn flere både lokalpolitiske og internasjonale vitser, til glede for den voksne delen av publikum, som når det snakkes om å gjøre Kjuttaviga «great again».

I den første timen av stykket har man altså valgt å erstatte det overveldende og eksplosive med et mer nedtont drama. Alt er på et vis mer menneskelig, inkludert skurkene som ikke er så hyperfarlige som før og feiende fektekamper der teknikk står i fokus.

Men så dukker spøkelset til Grusomme Gabriel opp av bølgene, og dermed trykkes det på detonatorene. Flammer og eksplosjoner sender hetebølger opp langs benkeradene, og hele skogen synes å stå i brann foran publikums forbløffede øyne.

En båt i natta Rutinerte skuespillere levendegjør de velkjente skikkelsene. Kyrre Haugen Sydness har et sikkert grep om Sabeltann, en mann som er «slemmere enn de snille, men snillere enn de slemme». Med høy energi, Kiss-sminke og kraftfull røst framstår han som det sentrale punkt i handlingen. Håvard Bakke er tilbake som hans «skygge», og Kikki Stormo gjør lykke med sin Gro Harlem Brundtland-aktige borgermesteskikkelse.

Sommer etter sommer lar man seg imponere av den fabelaktige utescenen i Dyreparken, der seilskuta «Den svarte dame» kommer glidende gjennom natta. Det er både vakkert og overveldende. Barna gisper av spenning. De vet at de har store begivenheter i vente.

Terningkast fem.

Et utrolig vellykket fenomen[edit | edit source]

Av Emil Otto Syvertsen for Fædrelandsvenen, 5. juli 2019 [2]

Kaptein Sabeltann-forestillingen er show og teater, men etter 30 år er det blitt noe enda mer, et fenomen rett og slett.

Dette med fenomenet slo meg da jeg i køen inn mot billettkontrollen snakket med noen ungdommer like bak. De hadde reist langveis fra, Bergen og Trondheim, og noen av dem hadde sett forestillingen som barn, andre ikke. Men nå skulle de oppleve dette, lett sjørøverantrukket, med litt maling i ansiktet.

Og rundt meg i køen var bestemødre med Sabeltann-hatt, unger i full mundur med glinsende sverd og fjærprydet hatt med dødningemasker på.

Bare å stå i køen på vei inn er nesten som en liten folkefest.

Jeg hadde med meg min assistent, barnebarnet som også så forestillingen i fjor. Nå ett år eldre, og klar for andre klasse i barneskolen. Han var med da vi var enige om en sekser på terningen i fjor. Og han insisterer enda mer i år. Det må bli seks, sier han, det var enda bedre i år enn i fjor.


Og så minner han meg om at han hører til målgruppen. Og at jeg ikke gjør det. Så joda, det kan godt trilles en sekser i år også. Mest for showet. For lys og lyd og pyroeffekter, smell og vannsprut, farger i skogen og en brann som heldigvis ikke er en brann. For koreografi, dans og akrobatikk, søylen som løfter gjenferdet av Grusomme Gabriel.

Her skal ikke selve historien gjenfortelles. Kjernen er jo skattejakten. Og om den lykkes eller ei skal jeg holde hemmelig. Også i år er det lagt inn en del folkelig humor, noe som fungerer svært godt både for voksne og barn. Min assistent likte best den når selveste Kaptein Sabeltann gremmer seg over muligheten for at Pinky får jentelus.

Hele ensemblet holder på intensiteten fra begynnelse til slutt. Og skal noen fremheves, må det kanskje være både Pinky og Sunniva, Sebastian Sjåstad Overå og Mathea Pedersen Kilane - de er blitt sikrere skuespillere, synger bedre og er vel snart i ferd med å vokse ut av rollene i mer enn en forstand.

1,6 millioner mennesker har sett fenomenet i Kjuttaviga. Noe slikt kommer ikke av seg selv.

Terje Formoe har skapt et nesten usannsynlig vellykket konsept, utviklet det sammen med en stadig større stab, og ikke minst fått solid regi-hjelp av Bjørn Sæter gjennom flere år.

Så kan en aldrende anmelder nok se at ikke alt i konseptet tåler tidens (sabel)tann, men helheten er solid, og det er bare å glede seg til oppfølgeren neste år.

Terningkast seks

Sanger[edit | edit source]

  • Når kongen kommer hjem
  • Er du klar?
  • Plankesangen
  • Pinkys sang
  • Venner
  • Langemanns sang
  • Å, for et liv! (landsbyversjonen)
  • Jeg kommer nå!
  • Grusomme Gabriels spøk
  • Flammenes Herre
  • Som en skygge om natten
  • Sjørøverne kommer!

Medvirkende[edit | edit source]

Produksjonen

Prosjekt- og arenaansvarlig - Nicholas Khandji KAPTEIN SABELTANN AS - Terje Formoe og Therese Falk

Referanser[edit | edit source]


Eksterne lenker[edit | edit source]

Community content is available under CC-BY-SA unless otherwise noted.